Lys framtid for Kværnerfossen Publisert   12.06.12 Sist endret   12.06.12   Vi har tidligere skrevet om at planene for Enebakkveien 69 (Jøtultomta) har utviklet seg fra et forslag om å bygge tvers over elveløpet til aksept av at elva skal gjenåpnes. På Saksinnsyn på Plan- og bygningsetatens sider la man nylig ut det først nye dokumentet i saken på et år tid. Det heter "Mulighetsstudie for gjenåpning av Alna - Enebakkveien 69" På bildet over ser vi gjenåpnet foss sett omtrent fra der vannspeilet i Kværnerbyen dukker opp bak en vegg i dag. Den verneverdige bebyggelsen langs nordvestre bredd vil bli beholdt, mens det bygges boliger på den andre siden. Her ser vi én mulig løsning: Men de nye bygningene som er tegnet inn her er bare en av mange løsninger. Under er noen av de alternativene som diskuteres. For selve fossen er det fire alternativer. Det går på om fossen skal åpnes for fullt (A) eller med regulert vannmengde (B), og om den skal gå i det opprinnelige (1) eller et hevet (2) elveleie. For elvevenner kan det virke naturlig å gå inn for den mest naturlige løsningen, altså alternativ 1. Men det er en del hensyn å tenke igjennom. For det første er vannspeilet og "elva" nede på Kværner bare dimensjonert for 1000 liter i sekundet. Riktignok er det bare en midlertidig løsning, og etter elveåpningen må det sikkert gjøres en del arbeid for å forbedre denne delen av elva. Men det er uansett områder hvor full vannføring vil være enda vanskeligere lenger ned. På et eller annet punkt må "overskuddsvannet" bort - hvis ikke på toppen av fossen, så på bunnen. 1000 liter i sekundet er ganske mye. Faktisk er det bare halvparten av de daglige målingene de siste årene som viser større vannmengder. Men Alna kan vokse til 20000 liter i sekundet - sist gang i 2007. Tenk deg Alna en vanlig sommerdag - og tenk så på 20 ganger så mye vann! Å føre en slik flom gjennom et boligstrøk vil kreve omfattende sikringstiltak Selvfølgelig et flott syn når elva er stor, men kanskje litt trist når den går tilbake til normalen - dypt nede under sikringsgjerdene. Eksempel: Ribeira Brava, Madeira. Du kan lese hele mulighetsstudien her.