Etterstadbekken Publisert   15.11.05 Sist endret   15.11.05   Etterstadbekken var den siste bekken som rant ut i Alna før elven nådde Oslo-fjorden. Den startet på Etterstadsletta like sør for Etterstad gård. På kartet ser vi noe som ser ut som et slags brønnhus rundt kilden. Etterstad gård lå omtrent der drosjeholdeplassen på Helsfyr er i dag, og kilden må ha vært i området rundt lekeplassen på Etterstad Nord. Det er ikke mye å se til den i dag. Og heller ikke til bekken, som gikk omtrent der Etterstad Nord har vaskeriene i dag. Antagelig nøyaktig der, man prøver å unngå å bygge for mye over rørlagte bekker, så det kan godt være at det er bekken som har bestemt vaskerienes plassering. Men hva med jernbaneskjæringen? På det samme kartet ser vi at bekken bare fortsetter over skjæringen til det som den gang fremdeles ble kalt et "gamlehjem". Og den dag i dag finner vi røret - nøyaktig som vist på kartet, der det peker ut mot Etterstadsiden av skjæringen: Vi har undersøkt, og det er ingen skjulte rester av bekken på Etterstad Nord. Røret over Gjøvikbanen er borte. Så da burde man jo kunne fastslå at Etterstadbekken er borte? Jo, men på andre siden av Etterstadgata, i parkområdet mellom Strømsveien og Danmarks gate... Der renner det en bekk. Men hvordan er dette mulig? Vi har ikke helt greid å finne ut av det. Etter samtaler med bl.a. vann- og avløpsetaten har vi gitt opp troen på at den gamle bekken fremdeles går der i rør. Forbindelsen til kilden på Etterstad er borte, og utløpet var jo i en del av Alna som nå er flyttet til en tunnel. Men det er jo ikke slik at det samme vannet renner hele veien i en bekk. Mye går med til å vanne vegetasjon underveis, samtidig som det stadig kommer nytt vann til. Vann renner nedover, slik at det alltid vil samle seg vann i gamle bekkeleier, fordi de selvfølgelig befinner seg lavest i terrenget. Dermed kan det oppstå en ny bekk, selv om den er avskåret fra både kilden og utløpet. Pent er det i hvertfall! Kartet under viser hvordan bekken fortsetter over Vålerenga til den svinger ned mot Kværner rett etter Galgeberg. På Vålerenga var den også kjent som Galgebergbekken. Fra Vålerenga historielag får vi opplyst at selv om det ikke lenger er noen som husker den tiden da det gikk fisk i bekken, så er det et av de eldre medlemmene som for mange år siden snakket med en som i sin ungdom hadde tatt fisk i Etterstadbekken. I 1585 skrev biskop Jens Nilssøn et dikt om utsikten fra Vålerenga. Opprinnelig på latin, men her i norsk gjendiktning: Der hvor den ilende bekk vanner Vålens marker og de fruktbare åkrer utenfor byen Og hvor den uten å stanse går gjennom Oslos murer Kan vandreren som kommer fra Øst Fra bakketoppen se de befestede tårn Der hvor solen dukker ned i de vestlige vann Og fjernt borte ser han en gyllen stjerne Det er vel sannsynlig at "den ilende bekk" er Etterstadbekken, som rant over markene rett ved Vålen gård.